Takk for følget paa ville vegar!

Jeg har sagt hade til mine små helter, noe som var en trist affære. Den siste tida blir det tur til Machu Picchu og om under to uker er jeg hjemme.

I første blogginnlegg skreiv jeg at jeg sikkert kom til å lære mer av barna enn de kom til å lære av meg. Spådommen har absolutt vist seg å være rett. Siste input kom fra Israel:

”Veit du hva, Vegard? Det vil alltid være noen som er bedre enn en selv. Du må ikke være så redd for å hive deg utpå selv om du er sammen med folk som er mye flinkere.”

Jeg er kjempeglad for alt jeg har fått lære av barna, og for at jeg har kunnet dele noen inntrykk med dere. Fra nå av blir det stille på bloggen. TUSEN takk for at du har titta innom!
.

Påske

Joaquin, Alalay

På skjærtorsdag dro vi på gata i La Paz for å henge med barna som bor ute. Først traff vi en gategutt vi har blitt godt kjent med, skopusseren Felix. Julia, en herlig volontør fra Tyskland, satt i gang å pusse skoene til skopusseren. Mange forbipasserende måtte le da de så en blond europeer pusse skoene til en fillete bolivianer. Etterpå delte vi ut brød og sjokolademelk. Det strømte til med gatebarn, over 30 stykker på en gang. De yngste var fire år gamle. Det er ufattelig trist at uskyldige, små barn må lide for at vi rikinger i vesten skal kunne fråtse i goder.

På første påskedag skal vi til et badebasseng med barna på Alalay. Det blir garantert massevis av gigasmil! Desto lengre jeg er på Alalay, desto mer innser jeg hvilken fantastisk forandring barna der går gjennom. Fra å være gatebarn til å ha et hjem, gå på skole og ha masse framtidsutsikter. De siste sju månedene har vist meg at det virkelig finnes håp. Fra nå av får ingen fortelle meg at det ikke nytter uten å få en heftig lekse i retur.
 

Guros malekrok

Guro skal lage utstilling, og barna har fått i oppgave å male seg selv.
.

.

.

.

Når en er ti år og husfar…

.


… kan det være fristende å la rot være rot …