fredag 10. april 2009

Påske


Joaquin, Alalay

På skjærtorsdag dro vi på gata i La Paz for å henge med barna som bor ute. Først traff vi en gategutt vi har blitt godt kjent med, skopusseren Felix. Julia, en herlig volontør fra Tyskland, satt i gang å pusse skoene til skopusseren. Mange forbipasserende måtte le da de så en blond europeer pusse skoene til en fillete bolivianer. Etterpå delte vi ut brød og sjokolademelk. Det strømte til med gatebarn, over 30 stykker på en gang. De yngste var fire år gamle. Det er ufattelig trist at uskyldige, små barn må lide for at vi rikinger i vesten skal kunne fråtse i goder.

På første påskedag skal vi til et badebasseng med barna på Alalay. Det blir garantert massevis av gigasmil! Desto lengre jeg er på Alalay, desto mer innser jeg hvilken fantastisk forandring barna der går gjennom. Fra å være gatebarn til å ha et hjem, gå på skole og ha masse framtidsutsikter. De siste sju månedene har vist meg at det virkelig finnes håp. Fra nå av får ingen fortelle meg at det ikke nytter uten å få en heftig lekse i retur.
 

4 kommentarer:

Anonym sa...

Så fint!
-Synnøve

Ingrid sa...

så godt å lese, vegard :) Selv om det blir trist for deg å reise, blir det konge å få deg tilbake på Hald om en måned - litt mindre. :)

kjellaug sa...

Kjære gode Vegard.Nydeleg å lese om HÅP!!Dei to påskefortellingane rører meg sterkt..både din nye og den eldgamle.VELKOMMEN til Hemsedal snart!!Skal bli så godt å sjå deg.Klem frå gamlebudeia på Grøto

Vegard sa...

Takk for kommentarer!
Gleder meg til aa se deg paa Hald Ingrid, i et virrvarr av inntrykk og nyinspirerte folk.

Takk Kjellaug! Det er alt det positive som sitter igjen etter tida paa alalay, smil og masse haap.