Klokka er halv tre og jeg har akkurat kommet hjem fra min første natt ute på gata. Tre stillbilder går på repeat i hodet mitt.
En slapp hånd som griper rundt en brødpose. Hånda tilhører en mor med en ni måneder gammel baby tullet inn på ryggen. Både mor og barn er rusa, med sløve, blanke øyne. Mora gjemmer unna et av brøda vi hadde med.
En barnehånd som niholder rundt et svart gjerde. Gutten på ni år blir beskyldt for å ha oppbevart tyvegods. En grønnkledd politibetjent slår ham i hodet med en kølle da han ikke vil slippe taket. Redd barnegråt, som fra en vanlig 3. klassing.
En ung hånd som skjelvende løftes oppunder nesa, med et grått lommetørkle gjemt mellom fingrene.
Verden er så brutal at jeg har mest lyst å knipe igjen øynene. Men jeg truger meg selv til å holde dem åpne, selv om jeg risikerer å en dag måtte bryte en mannfolkregel.
