Jul på Alalay

God jul i stugun!

Håper alle kjente får en flott jul!!
Her blir det kylling og tropevarme på julaften, men vi gleder oss stort sjøl om det er annerledes. Blir koselig å være sammen med ungene, skal ha juleverksted med dem. Dessuten har vi satt opp juletre av ekte plastikk, og skal kose oss med Fritjofs jul og Askepott!

Gode juleønsker fra La Paz

Alternative julekvelder

Det er ikke alle som forbinder julekvelden med familiekos.

Barna på Alalay pleier å være triste på julaften, enten fordi de ikke har noen familie eller fordi resten av de oppløste familiene er helt andre steder.


Adan fikk førjulsbesøk av mora si. Ho var på Alalay en dag før ho skulle reise tilbake til Beni, nord i Bolivia. Adan kom bærende med hele middagen sin, mora tok takknemlig imot.

Flere av ungene på Alalay har søsken som er ute i bakgatene i La Paz på julekvelden. En kveld med vanlig mengde sniffing, overgrep og frysing.

Også hjemme i Norge er det kjente som har det vanskelig for tida, og som ikke synger ”Glade jul” for full hals.

I landsbyen Narus i Sør-Sudan har kameraten min Clement nylig mistet mora si på grunn av malaria. Jula blir nok ekstra sår, det er en tom plass ved bordet som aldri mer vil bli opptatt.

En kan bli litt motløs, alt virker så stort og uløselig. Likevel, da jeg gikk under en klar stjernehimmel i kveld, tenkte jeg at verden var liten. Vi ser opp på de samme stjernene på julekvelden; både jeg, Adan, mora til Adan, gatebarna i La Paz, de hjemme og Clement i Sør-Sudan. Og jeg tror jeg har hørt at stjerner betyr håp.


Mange små er aleine i jula. Hvor liten går det an å bli før man forsvinner?

Julevasken

Hva har disse øynene sett?

Min gode folkehøgskolevenn Hanna er uvanlig flink til å sette sammen ord. Da ho besøkte Alalay for to år siden, skreiv ho dette diktet etterpå:

Slepp meg ikkje!

Når mine auge blir lukka igjen
ser eg på ny inn i
opne blikk
som har festa seg

smil som varma meg

ei lita hand i mi

vi kommuniserte utan ord
Kor lang var vegen din hit?
Kva har
dine auge sett
før dei såg
inn i mine?

Meir enn eg kan klare
å forstå
kanskje...

eit barn av kulden
frå hotel dei tusen
stjerner

eller

ein heim som ikkje var
ein heim
men ein stad du lenge
var bunden til å vera
Der det var kaldare
innanfor
enn utanfor

på ein annan måte

Mindre
enn meg
likevel så mykje sterkare

føler eg
utan heilt å vite...

Hadde ikkje mykje
å gi
i forhald til det eg
kunne gitt
men
du ga
meg kanskje meir enn
eg forstår

og

smil som smiler i meg enno

sjølv når mine auge blir
opna igjen
kanskje
opnare enn før?

Hanna Nordbø

Trøsting og bæring

En hilsen

Kristina fra Evje var ferdig med praksisen på Alalay og det var siste runde fra rom til rom med gitarspilling og sang. Da vi var ferdige spurte ho om vi kunne gå innom rom 3 en gang til, til en gutt som sliter en del på skola og er ganske usikker på seg sjøl. Kristina har fått veldig god kontakt med nettopp denne gutten. Vi satte oss på sengekanten og spilte og sang:

Må din veg komme deg i møte
Vinden alltid være bak din rygg
Solens lys leke på ditt kinn
Regnet falle vennlig mot din jord
Og må Guds gode hånd – verne deg
Til vi møtes igjen

Det blei en spesiell hilsen fra Kristina før ho skulle reise. Det eneste vi kan gjøre når vi drar fra ungene vi har blitt så glad i er å ønske dem det aller beste, og håpe at årene framover vil bli prega av noe anna enn det de første leveårene deres var prega av.

Hvordan få julestemning med shorts og slippers?

Adventskalender!



Marco spiller ”Bjelleklang” på cello. Vakkert? Ingen kommentar. Trivelig? Absolutt.

Vi syr 600 dokker som skal selges til jul

Håper alle hjemme også får en flott adventstid!