lørdag 6. desember 2008

En hilsen

Kristina fra Evje var ferdig med praksisen på Alalay og det var siste runde fra rom til rom med gitarspilling og sang. Da vi var ferdige spurte ho om vi kunne gå innom rom 3 en gang til, til en gutt som sliter en del på skola og er ganske usikker på seg sjøl. Kristina har fått veldig god kontakt med nettopp denne gutten. Vi satte oss på sengekanten og spilte og sang:

Må din veg komme deg i møte
Vinden alltid være bak din rygg
Solens lys leke på ditt kinn
Regnet falle vennlig mot din jord
Og må Guds gode hånd – verne deg
Til vi møtes igjen

Det blei en spesiell hilsen fra Kristina før ho skulle reise. Det eneste vi kan gjøre når vi drar fra ungene vi har blitt så glad i er å ønske dem det aller beste, og håpe at årene framover vil bli prega av noe anna enn det de første leveårene deres var prega av.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Sit og pratar med deg på skype, skulle tru du var rett borti høgget her. Arti!!!!og fint å sjå deg in live.
Tenn eit lite lys eller to i adventstida, det er bra.

Hanna sa...

håp e ein fine ting.. :)

den songen e så nydelige, på alle mådar.! Så koseligt at dåkke spele og synge for ungane :) Eg syns å kjenna ijen gutten t venstre på bilde faktisk (he,he, han t høyre og forsåvitt.. ;) så rart..!

Gud velsigne Deg Vegard

:)

Sissel sa...

Joda, Hanna, bægge di guttan va dær når vi va dær! Fine ungan =)

Og flenke Vegard som passa på di! Eg vil, eg og!

Minda sa...

Hei Vegard:)
Fint å følge med på bloggen din. Flott sang og.. Kjenner igjen ungene også, spesielt hn forrerste på bildet. Håper du har en fin adventstid! Jeg sitter med hjemme-eksamen men skulle heller ønske jeg satt med barna på fanget på Alalay!
Enig med mamsen - tenn et lys i mørket:) Tror du er et lys for de jeg Vegard:)
Stor klem

Anonym sa...

Morro å lese det du skriver, Vegard. Du skriver så levende. Høres ut som du gjør en god gjerning for barna der nede. Selv om det er rart å feire jul i bolivia, vil det nok bli ei jul du aldri kommer til å glemme.(skriver av erfaring). Tradisjonelle juler her i Norge får du nok mange av i årene som kommer.
Fortsett og syng for ungene!

klem Marianne

Vegard sa...

Artig at dere som besøkte Alalay en dag for to år siden fortsatt husker hvordan ungene ser ut! Jeg er helt enig i at det er bedre med en liten søramerikaner på fanget enn en bunke eksamensnotater. Håper eksamene deres går strålende!

Kan tenke meg banglajul var enda mer annerledes enn boliviajul, Marianne! Men det blir nok en eksotisk opplevelse dette også, med shorts og kylling på julaften. Ikke helt sånn vi har julefeiring i øvre Lio.