Tidligere på dagen hadde vi feira at en av gutta på Alalay var blitt 13 år. Da det var tid for kveldsmat kom jeg til en ”cabaño” som var stengt fra innsida, to stoler stod foran døra. Jeg hørte noen hikste fra et vindu som stod på gløtt. Det viste seg å være bursdagsbarnet som hadde sperra seg inne. Jeg satte meg på huk på utsida av vinduet, og spurte hva som var galt. Det var litt vanskelig å skjønne hva han sa, han snakka lavt samtidig som tårene spratt. Men han var lei seg fordi det var et år mindre til han skulle reise fra Alalay og fordi det bare var et år til storebroren skulle flytte fra Alalay og inn til neste fase som er inne i byen. Han mumla også noe om de andre søsknene som bodde ute på gata.
Gutten har tre brødre på Alalay, og fire søsken som fortsatt lever på gata, fra 4 til 19 år gamle. Faren bor i La Paz, mens gutten sier at moren ”viajo donde Dios cuando yo tenía siete años”, som betyr at moren ”reiste til Gud da jeg var sju år gammel”.
Det skulle ikke vært lov å ha så mange bekymringer på en 13-års dag som denne gutten hadde. Men sannheten er nok at mange hundre 13-åringer på gata i Bolivia, om mulig, har enda flere bekymringer.
5 kommentarer:
Du kurerer bekymring både i Bolivia og her heime! I Bolivia: delt bekymring = halv bekymring. Her heime: perspektiv på bekymringa = ingen grunn til bekymring. Ha ei god helg!
hm,
eg kjente d gjorde litt vondt i hjerta der ja..
denne verdenen e så himla urettferdige...
:(
blir litt motlause rett og slett.
Men ein må vel prøva å fokusera på lysglimtå forde, di fins dei og. Vera gla for at denne gutten i alle fall sleppa å bu ude på gadå nå. Og du får jo prøva å lytta t an og vera der for an som best du kan. Off men d virke vanskeligt.. Betyr møje å bli sett uansett, Og eg trur eg vil sei at di må ver heldige som får låna deg litt der på Alalay.
jaa,
gode ønsker for deg og dagen din Vegard!
klem
Måtte tenke litt før jeg skjønte den brodern, men så sant så sant!
Det er veldig vanskelig å vite hva en skal gjøre i sånne situasjoner ja Kamilla. På samme måte som det er vanskelig når noen slår seg helt vrange og ikke vil høre på det en sier i det hele tatt. Men som Hanna så fint sier det: Det er så mange lyspunkter også! Kjempemange smil hver dag, og så mange unger som har fått muligheten til et liv borte fra gata. Når de er for gamle til å være der er det en ny fase inne i byen, med både bolig og god oppfølging. Så de blir absolutt ikke kasta ut på gata igjen. Det som preger dagene på Alalay er massevis av lyspunkter og mange muligheter for ungene!
Så godt at han fikk noen å dele det med! Håper resten av bursdagen ble god. God helg!
Legg inn en kommentar